Design mot forsøpling
Det meste av et produkts liv bestemmes allerede i designfasen. Design mot forsøpling er nødvendig for et bærekraftig og sirkulært samfunn, der ressursene ikke havner på avveie og gjør skade, men holdes i omløp og brukes igjen.
Forsøpling er ressurser på avveie fra sirkulærøkonomien, som gjør skade på naturen og som er dyrt å rydde opp. Til tross for at det stadig kommer nytt regelverk med mål om å redusere forsøpling, har den globale produksjonen av plast til engangsprodukter og -emballasje økt med 6 millioner tonn fra 2019 til 2021 (Minderoo foundation). I tillegg er gjenvinning krevende, og globalt anslås det at kun 10 % av plasten som produseres blir resirkulert til nye produkter (UNEP).
Vi bruker stadig mer ressurser enn jorda klarer å reprodusere (Earth Overshoot Day), og bruk av papir og andre råmaterialer legger også press på kloden (Profundo). Et godt sted å starte, er å ta bedre vare på de ressursene vi har. Vi må sikre at alle produktene og emballasjen vi bruker forblir ressurser i et sirkulært kretsløp. Design mot forsøpling kan være en del av løsningen.
Design mot forsøpling er en overordnet fremgangsmåte for å stoppe forsøpling fra produkter, tjenester eller områder.
Design mot forsøpling kan deles opp i tre kategorier:
- Produktdesign – lage gode produkter som varer lenge og som forbrukere enkelt kan kvitte seg med uten at små deler forsvinner på veien
- Tjenestedesign – etablere systemer som forebygger forsøpling ved bruk av disse produktene
- Områdedesign – utvikle områder som legger til rette for god avfallshåndtering og ikke innbyr til forsøpling
Nøkkelen er å vurdere faren for forsøpling for ulike produkter, situasjoner og områder.
Produktdesign
Dette er den mest konkrete og intuitive forståelsen av design mot forsøpling. Rundt en fjerdedel av søppelet frivillige i Norge rydder, er forbrukerrelatert forsøpling, og matemballasje, korker, lokk og snacks- og godteriemballasje er det frivillige oftest finner (Rydderapporten 2022). På lik linje med design for gjenvinning, er også design mot forsøpling en forutsetning for at emballasje og produkter kan gå inn i et sirkulært kretsløp. Det hjelper ikke at noe kan resirkuleres, hvis det forsvinner ut av avfallsstrømmene og ender opp i naturen som forsøpling. For å oppnå sirkularitet er det derfor behov for å ta grep utover det å legge til rette for resirkulering.
Det handler i hovedsak om å produsere gode produkter som varer lenge og som er greie å kvitte seg med uten at små deler forsvinner på veien. En nøkkel er å være bevisst på faren for at forsøpling kan skje og velge produkt- og emballasjekonsept ut fra hvilken situasjon produktet brukes i. Å lage produkter som er ment for å brukes flere ganger inngår også i god design mot forsøpling.
Se Grønt Punkts designguide her for god veiledning til utforming av emballasje. Designguiden trekker frem elementer ved emballasje og produkter som har særlig høy forsøplingsrisiko:
- Overemballering – Unngå unødvendig emballasje
- Engangsemballasje – Bytt til ombruksemballasje der det er mulig
- Løse deler – Reduser antall smådeler
- Korker og lokk – Fest løse korker og lokk
- Fliker og rivekanter – Unngå fliker som rives av ved åpning
- Nedbrytbare materialer – Vær varsom med budskap om nedbrytbarhet
- Informasjon og merking – Synlig og tydelig informasjon til forbruker
Tjenestededesign
Tjenestedesign mot forsøpling handler om å legge til rette for at det enkleste og beste for kunden/forbrukeren (inkludert næringslivsaktører og aktører i det offentlige), er å handle slik at forsøpling ikke skjer. Kort sagt: Det skal være lett å gjøre rett.
Et hinder for god tjenestedesign mot forsøpling er at vi lever i et bruk- og kast-samfunn. Tjenesten det er å servere mat og drikke for eksempel, foregår i stor grad ved hjelp av engangsprodukter, til og med inne på spisesteder. Og omtrent alle produkter som omsettes i dag er pakket inn i engangsemballasje. Dette medfører stor forsøplingsrisiko.
Derfor er omstilling fra engangssystemer til et mer bærekraftig samfunn med flere systemer for ombruk et viktig element i tjenestedesign mot forsøpling. Myndighetene må legge til rette for denne omstillingen, men næringslivet kan allerede nå ta grep, som å redusere emballasjebruk og tilby matservering uten engangsprodukter.
Tjenestedesign mot forsøpling inkluderer også å unngå andre barrierer som øker risikoen for forsøpling. Lovgivning, nye krav, pålegg og holdningskampanjer har for eksempel liten effekt hvis det ikke er lagt til rette for endring med god tjenestedesign. Et eksempel er pålegg om avfallshåndtering i havn for fiskere, når det mangler nødvendige avfallsbeholdere i havnen. Det blir som å innføre bompenger for å redusere biltrafikk uten å legge til rette for alternative transportformer.
Et annet eksempel er høye avgifter på innlevering av avfall til gjenvinningsstasjon. Konsekvensen kan bli at folk setter avfallet ved et returpunkt eller dumper avfallet i naturen i stedet.
Områdedesign
Det er ikke bare produkt- og tjenestedesign som påvirker forsøplingsrisiko. Selve utformingen av et område spiller også inn, og det finnes både god og dårlig områdedesign mot forsøpling.
Vi mennesker har forskjellig ansvarsfølelse på forskjellige type steder. De fleste passer godt på søppelet sitt i naturskjønne omgivelser, mens en nedslitt parkeringsplass ikke appellerer til ansvarsfølelsen på samme måte. Her er det kanskje allerede noen som har kastet søppel fra før, det er tagging og oppleves utrivelig. Da kan barrieren for å forsøple bli mindre. Man tenker kanskje også at det er kommunen som skal rydde her, mens vi skjønner på en helt annen måte at det ikke er slik i naturen.
Et annet viktig element i områdedesign mot forsøpling, er at området har gode systemer for å ta imot det avfallet som genereres i området. Det kan være så enkelt som at søppelbøttene på en stor offentlig plass er plassert der folk har behov for å kvitte seg med avfallet, at renholdsentreprenørene kommer til for å tømme, og at søppelbøttene er dimensjonert/designet for det avfallet som oppstår på området. For eksempel at søppelbøtter i en park hvor mange tar med pizza, er store nok til pizzaeskene.
Et annet eksempel på områdedesign mot forsøpling er faste griller i parker og andre rekreasjonsområder der folk ønsker å grille og tilgang til drikkefontener til påfyll av vannflasker i det offentlige rom. Dette henger sammen med god tjenestedesign mot forsøpling ved å legge til rette for praktisk bruk av grillene og vannfontenene.
