Hva er greia med plast?
Det er materialet vi elsker å hate, men hvorfor er plast farlig på avveie, og hvordan har vi fått så mye av det?
Plast er billig og kan brukes til nesten alt. Vi bruker det til å lage klappstoler, handleposer, flasker, julepynt, fly, medisinsk utstyr, kaffekopper, gensere, briller, mobiltelefoner, kulepenner, emballasje og alt annet du kan forestille deg.
Lav vekt og pris har gjort plasten til en favoritt på markedet. Siden 1950-tallet har det blitt produsert over 8,3 milliarder tonn plast, og forbruket ser ikke ut til å avta. I dag ligger produksjonen på årlige 320 millioner tonn, og dette forventes å triples innen 2050.
Samtidig som plasten gjorde sitt inntog i livene våre, vokste det frem et enormt miljøproblem – plastforsøpling.
Når vi har plast overalt i kortlevde produkter, blir risikoen høyere for at det havner i naturen. Forbruket av plast har enkelte steder også vokst raskere enn avfallshåndteringen kan ta hånd om.
Forskere fra UC Santa Barbara anslo i en studie at kun 9 prosent av plasten som noensinne har blitt laget, har blitt gjenvunnet.
Resten er lagt enten på deponi, er fortsatt i bruk, har blitt brent, eller flyter omkring i havet og i naturen.
Plastdyrene og -plantene
Norge fikk et sjokk i 2016 da en hval strandet på Sotra med 30 plastposer i magen. Sotrahvalen markerte på mange måter et skille i det norske samfunnet. Plastforsøpling ble noe alle var opptatt av, og ønsket å gjøre noe med, og vekket en dugnadsånd med over 100 000 frivillige ute for å rydde i norsk natur.
Men Sotrahvalen er dessverre ikke alene.
Vi har eksempler på alt fra hvaler til hjort som har dødd av plastforsøpling, enten av å spise plast eller vikle seg inn i det.
Hvor utsatt en dyreart er, kommer ofte an på hvordan arten overlever.
Mange dyr, særlig de som spiser alt de kommer over, har en høy risiko for å få i seg plast. Dette gjelder spesielt sjøfugl som beiter på havoverflaten. Dette kan føre til at de blir skadd, kveles eller sulter, og fører ofte til døden. Store flak med plast kan også legge seg over områder på havbunnen, og forhindre at koraller eller bunndyr får lys og oksygen.
Visste du at: Allerede i 1961 var forskere bekymret for dødeligheten blant laysanalbatrosser som fikk i seg plast?
To hjortehanner på Rum i Skottland døde etter å ha satt seg fast i garn.
Foto: Scottish National Heritage
Sel med garn rundt halsen.
Foto: Marcia Moreno Baez, Marine Photobank
Den hjerteskjærende videoen av en skilpadde som hadde et sugerør i nesa, satte en støkk i mange.
Foto: Christine Figgener
Den skumle mikroplasten
I tillegg til den godt synlige plasten kommer utfordringen med mikroplast – plastpartikler som er mindre enn fem millimeter. Mikroplasten finnes over alt, både til lands og til vanns. Ifølge en norsk rapport (Mepex Consult AS 2014) dannes det ca. 8 000 tonn mikroplast i Norge hvert år – med bildekk, maling, kunstgressbaner, plastpelletsproduksjon og tekstiler som de største kildene. Omtrent halvparten av dette havner i havet.
Plast som kommer på avveie i naturen, kan spre miljø- og helseskadelige stoffer. Dessverre er det allerede påvist mikroplast i en lang rekke arter og i flere typer mat.
Nye studier viser i tillegg at store mengder plastpartikler hoper seg opp i Arktis og Antarktis, hvor de utgjør en ny trussel for et allerede presset dyreliv.
Nye regler mot plast
I takt med at verden har fått øynene opp for plastens enorme innvirkning på miljøet, har ulike reguleringer og erstatningsprodukter sett dagens lys. En rekke land har innført forbud mot tynne plastposer. EUs engangsplast-direktiv (SUP), som nå blir implementert også i Norge, forbyr produktene i engangsplast som blir funnet hyppigst på europeiske strender – som bomullspinner og engangsbestikk. I tillegg inneholder direktivet krav om utvidet produsentansvar, merking, reduksjonsmål og innsamlingsmål for en rekke produkter.
Samtidig har markedet begynt å fremme engangsartikler i andre typer materiale. Disse går under en rekke navn – nedbrytbar, komposterbar, biobasert plast er noen av dem – men det er langt fra sikkert at de kan løse plastkrisen vi står i (se myter om forsøpling).
Forvirrende plasterstatninger
Erstatningsproduktene kan ende opp som et like stort forsøplingsproblem – og noen alternative materialer framstår som så harmløse at folk oppfatter det som greit å kvitte seg med det i naturen. Et eksempel på dette er såkalt komposterbare og nedbrytbare plastprodukter. Disse skaper en illusjon om at plasten forsvinner i naturen – mens den i realiteten må spesialbehandles i skreddersydde systemer for å brytes ned. I det kalde havet gjør det like stor skade som sine konvensjonelle plastkolleger.
Det beste for miljøet er å redusere plastforbruket, unngå engangsartikler, velge produkter av resirkulert plast og alltid sørge for å kildesortere plasten etter bruk.
